Tiden flyr...

Nå har vi snart vært en måned i Bolivia. Det kjennes ut som at tiden flyr, og likevel føles det som at vi har vært her veldig lenge.
Nå når vi kan gjøre oss litt forstått på spansk, føler vi oss ganske integrerte.
Det er liksom ikke så mye å skrive hjem om. Livet går sin gang, både for turistene og boivianerne her i Sucre.
I morgen har vi fly billett til La Paz. Derfra reiser vi ganske raskt videre til Rurrenabaque.Derfra skal vi på tur inn i jungelen. Der er visstnok nydelig natur, og fantastisk dyre og planteliv i området.
Skal prøve å komme tilbake med bilder og beskrivelser om en uke eller to.
Det kan hende vi ikke får tid å skrive noe på bloggen på en stund, siden vi skal ut i jungelen. Sikkert ikke trådløst nettverk der :-)
Klem fra Alice og Tara Olivia

Den ufordragelige backpacker.

Dette er for meg ufordragelige backpackere. Vi møter heldigvis ikke så mange av dem, siden vi ikke bor på dormatori (rom med flere senger enn to, der du betaler for en seng) på det billigste gjestehuset i byen.
Jeg skal ikke nevne navn her, men det er en spesiell type turister.
De bruker mye tid på å finne det billigste stedet å bo. Det vil vanligvis si skittent, dele ett skittent bad/do og som sagt dele rom med fremmede.
De er ofte vegetarianere. Jeg spiser ofte vegetarmat, men jeg snakker om folk som får deg til å føle deg ekkel fordi der kansje er dyre fett i ett eller annet i maten, eller fordi det kansje er brukt samme ause som kjøttgryta. Ei ung dame måtte gå fra bordet på safari, fordi det hadde ligget ett kyllingstykke i nærheten av maten hennes! Utrolig at de overlever i land der folk har andre ting å tenke på enn nevrotiske vegetarianere.
De har også fanatiske meninger om alt mulig. Mest politikk. Hvorfor reise de rundt hvil de allerede har gjort seg opp en mening om hvordan alt mulig er.
De aller fleste turistene vi møter er veldig hyggelige og likesinnede. Måtte bare få det ut! :-i

Dinosaurusfotsporene i Sucre

Da har vi endelig tatt turen til dinosaurusfotsporene. Det er helligdager her, så der gikk ikke buss. Heldigvis kom det en familie, som var på besøk hos onkelen i Sucre, forbi. De er fra Uyuni, og hadde tenkt seg en tur til dinosaurusparken de og. Det er visst ingenting som heter max antall personer i en bil.