Bussen fra Windhook, i Namibia, til Victoria Falls gaar kl 17.30. Paa morgenkvisten nermer den seg grensen til Zambia. Grenser er ganske tidkrevende og kjedelige. Foerst maa man staa i koe og stemple ut av landet man kommer fra. Deretter maa man fylle ut papirer (for meg og Tara), staa i koe og faa visum til det landet man kommer til. Ikke minst maa man betale. For turister koster det 60 US $ for visum til Zambia.
Paa bussen satt vi rett bak en nybakt bestemor fra Zimbawe. Hun hadde vaert i Windhoek for aa hente datteren og hennes 6 uker gamle baby(cleopatra)hjem til Harare. Bestemoren hadde jobbet og bodd i Vic. Falls i flere aar, og saa at hun ville vise oss ett bra sted aa bo. Da jeg ogsaa nevnte for bussverten at vi trengte tips om steder aa bo, snudde bestemor seg og remset opp alle overnattingsplassene i vic. falls. Vi sa o.k.- Da hjelper bestemor oss med det.
Alle turistene gikk av bussen i Livingstone. Det er den Zambiske siden av Vic Falls. Vi fikk beskjed av bestemor at vi skulle av paa neste stopp. Neste stopp var grenseposten til Zimbawe siden av Vic.Falls. Her snudde bussen. Enda en grense, skjema som maatte fylles ut og 50 US $ som maatte betales. Det var midt paa dagen og veldig varmt. Fra den ene grenseposten til den andre maatte vi ha taxi, for vi hadde saa mye baggage. Bestemor ordnet det slik at 3 voksne, Tara, 1 Baby, 1 Barnevogn, 2 ryggsekker+ mange flere bagger, gikk inn i en liten taxi(personbil).
Til slutt havnet vi paa restcampen i Vic. Falls. Jeg proevde faktisk aa bestille plass paa denne restcampen fra ett reisebyraa i Windhoek. Da fikk jeg beskjed om at det kostet ca 800 kr natten. Prisen var 34 US$ natten.
Restcampen tok US $ cash som eneste betalingsmaate, og kun forskuddsbetaling. Jeg hadde brukt opp mesteparten av mine US $ paa grensene, og sa at jeg maatte gaa i banken neste dag. Da forteller hun meg at jeg maa gaa i banken i Zambia for aa faa US $. Vi var altfor troette til aa dra tilbake til Zambia den dagen, og jeg maatte gi henne datamaskinen i pant for at vi skulle faa bo der. Dei siste dollarene brukte vi til mat og drikke.
Jeg sov daarlig paa natten, og vaaknet tidlig urolig for "lap top"en som var konfiskert. Det er bare 1-2 km. til Zambias grensepost. Vi begynnte aa gaa i 7 tiden . Fra vi begynnte aa gaa, og hele veien frem, ble vi tilbudt aa kjoepe alt mulig. Midt paa broen, og midt paa grensen mellom Zimbawe og Zambia, hopper turister i strikk. Naar de henger med hodet ned etter aa ha hoppet, ser de sannsynligvis Vic. Falls opp ned. :-)
Vi gikk videre. For aa komme inn i Zambia, maatte vi betale nye 50 US $. Jeg hadde ikke US # og maatte gi dem passet til Tara i pant. Fra grensen tar vi en Taxi (han tar namibiske dollar) til Livingstone. Banken gir bare ut Zambiske penger. Jeg tar ut 6 mill. Zambiske penger i minibanken, og gaar raskt over gaten til vekslebyraa. Damen paa vekslebyraa sier kontant at de ikke har dollar. Naa beg. jeg aa faa litt panikk.En mann (pengeveksler) paa gaten spoer om jeg vil veksle penger. Jeg spoer hvilken kurs han vil gi meg. Han sier en kurs som er veldig naer opp til den i banken. Jeg sier o.k. Han spoer hvor mye. 6 mill. Han har ikke saa mye, og faar tak i andre pengevekslere. Snart er det en hel gjeng, og bunker med penger frem og tilbake. Jeg faar dollaren i smaa sedler og teller og teller. Noen vil at jeg skal veksle smaa sedler i 100 dollar sedler. Det er mange som snakker til meg paa en gang. For aa si det rett ut saa ble jeg redd, mistet oversikten og klarte ikke tenke klart lenger. Til slutt pakket jeg ned de pengene jeg hadde, tok Tara og gikk. Baade det aa gaa rundt med saa mye penger blant folk som var fattige, og at jeg ikke visste om jeg var blitt lurt, gjorde at jeg ikke hadde det bra naar jeg tok en taxi tilbake til grensen.Foer vi krysset broen tilbake til Zimbawe, gikk vi inn i Vic. Falls parken. Derfra kan man gaa langs fossen, og se den litt ovenfra. For ett par timer var alle sorger glemt. Jeg visste at Vic. Falls var vakker, men kunne ikke ha forestillt meg hvor utrolig flott den er i virkeligheten. Midt i Afrika kommer alt dette vannet dettende ned. Det ser ut som vannet kommer over en kant, men man ser ikke hvor det kommer fra. Jeg kan forestille meg at Livingstone og gjengen fikk "hakeslepp" naar de fant dette stedet. Vi knipset masse bilder, og koste oss i den svale vaate luftenlangs fossen. Noen turister som hadde mat i veskene, ble overfallt og ranet for mat av noen feite bavianer (til min og Taras underholdning :-) ).
Vi shoppa litt i salgsbodene ved inngangen, foer vi gikk tilbake til den harde virkeligheten utenfor.
50 US $ og TAra fikk passet tilbake. Jeg stoppet og bestillte flybill til Harare fra Zimbawe air. Fra Harare er det ikke langt til Mosambiq. Bill. skulle hentes og bet samme dag.
Paa restcampen snakket vi med noen turoperatoerer, og laget ett opplegg for aktiviteter neste dag. Programmet ble foerst "lion walk", saa elefant tur, foer vi skulle spise frokost. Senere paa dagen Krokodillefarm. En av turoperatoerene, Tula ( eller tulla som Tara kallte han), kjoerte meg til reisebyraa for aa ordne med bill til Harare. Det viste seg da jeg skulle bet. at 3 av hundredollar sedlene var falske. Da jeg telte over pengene, viste det seg at det manglet 300 dollar ogsaa. Lurt for 600 dollar av pengevekslere.
Om kvelden leide jeg en ime med internett paa restcampen. Den gikk utrolig tregt, men jeg klarte til slutt aa komme meg inn paa mailen. Den eneste mailen til oss var en melding om at leieboerene vaare hadde klaget paa hull i veggen i Korporalstubben, og at tingene deres var blitt vaate. Naa klarte ikke Tara mer. Hun pakket tingene vaare i fullt sinne, og ville hjem og ta tilbake huset vaart. Jeg lengtet ogsaa hjem denne kvelden, men maatte bare ta tak i det som jeg kunne finne ut av der og da. Vi tok ett par tlf. hjem. Det viste seg at hullet i veggen var en ventil som var dumt plassert, og det kokte ned til at det kunne ordnes. Tara fikk snakke med pappa i tlf., og vi ble enige om aa konsentrere oss om aa komme oss ut av zimbawe. Det er litt vanskelig aa forklare, men det var ikke noe koselig stemmning i Vic. Falls. Rommet vaart var to senger og ett raspatexbord. Minnet om en fengselscelle egentlig. Det var daarlig utvalg med mat, og selv gode rest. gikk tom for viktige ingredienser. Fellesdusjen paa restcampen sprutet i alle retninger, saa vi fikk ikke vasket haaret. Veiene var stoevete. Kort fortalt saa gjorde det ikke saken bedre at vi var skitne og bodde paa ett nitrist rom.
Vi sov daarlig denne natten ogsaa. Neste morgen vaaknet vi tidlig, fast bestemmt paa aa glemme alle problemer og kose oss paa tur med loevene. Hele omraadet rundt Vic. Falls er nasjonalpark. Lion walk viste seg aa bety at vi skulle gaa tur med 3 loever.Disse loevene var 2 mnd. gamle og foreldreloese. De var derfor blitt matet og trent av mennesker. De fikk mat foer vi kom, og saa gikk de en tur sammen med oss. Tara var egentlig for liten til aa gaa tur med loever. Loevene ser at hun er liten, og saa vil de gjerne leke. Men 2 mnd. gamle loever ser ut som voksne loever. De er store, raske og sterke.Det krevde at flere vakter maatte gaa sammen med Tara, og passe paa henne hele tiden. Til tross for det klarte den ene loeven aa hoppe opp paa Tara foer vaktene klarte aa faa den vekk. Tara fikk ett lite saar i siden, og i etterkant er hun veldig stolt over aa ha "LOEVESAAR".
Etter loevene var vi paa tur i jungelen paa elefantryggen. Det er tryggt aa sitte paa elefantryggen. Ingen angriper elefanten, og kansje derfor er elefanten rolig og snill. Den maa bare stoppe og spise av og til. Elefanter har veldig daarlig fordoeyelse, og maa derfor spise veldig mye. Fra elefantryggen kunne vi se giraffer og vannboeffler. Baade elefantfolka og loevefolka har stor respekt for vannboeffelen, og mener at den er det farligste dyret i Afrika sammen med flodhesten. Etter turen fikk vi gi elefanten mat. Utrolig aa se hvordan den skuffler inn med snabelen. Elefanter har forresten utrolig lange oeyenvipper. Jeg kan forstaa hvorfor Beth Theres liker elefanter. Man blir liksom glad i dem.
Saa var det tilbake til dollarproblemet. Sukk ! :-(
Vi var naa fast bestemt paa at vi ville ut av zimbawe fortest mulig. Damen paa Zimbawe Airways forsto problemet, og hjalp meg aa bestille flybill med South African Airways ti Johannesburg istedet. SA airways hadde databrudd men noterte bestillingen, og saa skulle jeg ringe senere. SA airways holder kun til paa flyplassen, og jeg fikk beskjed om at de ogsaa kun tar US $ cash. Siden jeg var blitt svindlet for 600 dollar hadde jeg ikke nok til aa bet begge flybill. cash, og det var ikke aktuelt aa veksle mer paa gaten. Jeg maatte finne en loesning i loepet av dagen. Jeg ringte IF reiseforsikring og proevde aa forklare problemet. Hun forsto ingenting, men lovte til slutt aa ta kontakt med IF i soer Afrika. IF soer Afrika forsto problemet, siden sjefen der hadde vaert i Vic. Falls for kort tid siden. De ga meg navnet paa ett hotell som kansje kunne hjelpe med veksling av penger. De hadde hjulpet sjefen der med veksling. Paa dette tidspunktet var vi paa krokodillefarmen sammen med Tula. Tula tvilte paa at dette hotellet kunne veksle penger. Han ringte istedet sjefen for South Afrikan Airline. Det viste seg at hvis de rette folka ringer, saa kan de ta Visa likevel. Neste dag kjoerte Tula oss til flyplassen. Han ventet mens vi betalte. De maatte ringe inn kortnr. mitt. vi billett og billettnr. og alt skulle vaere i orden. Tula sa farvel til oss, og vi tillte oss i koe for innsjekk. De bak skranken ble litt rare i fjeset mens vi sto der. Det viste seg at SA hadde overbooket. BA hadde en flyavgang litt senere. Vi fikk plasser paa BA, og gikk gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll. Mens vi sitter i avgangshallen, blir vi hentet ut. Kapteinen hadde gitt beskjed om at de setene ikke skulle selges. Da var der ikke fly foer neste dag. Jeg faar tak i SA representanten og forklarer hva som har skjedd. Sammen med 6 italienere ble vi kjoert til "Elephant Hill Hotell). Det er ett luxus hotell. Her fikk vi ett nydelig rom, og mat paa SA airways regning. Vi spiste krokodillekjoett (smakte ike godt) , badet og ruslet rundt i tjukke morgenkaaper med nyvasket haar. Faktisk saa tilgav vi SA airways idet vi kjoerte inn paa hotellomraadet. Neste dag ble vi kjoert paa flyplassen. Denne gang kom vi oss til soer-Afrika. Soer Afrika kjennes tryggt og deilig ut etter Zimawe.
